slektstreff 12. juli i Egersund

Når fransk slekt kommer til Norge for første gang og ønsker å finne røttene.... ja hva er vel mer naturlig enn å lage slektstreff.... som sagt så gjort!

11. juli landet 7 etterkommere etter min kjæres morfar, Arne Olsen, på norsk jord for første gang.

Det at min svigermor som var født i Paris kom til Norge som 12. åring og at hennes to eldre brødre ble værende i Frankrike, er en annen historie som en kan lese om i slektsboka jeg skrev til slektstreffet "Sogneprest Peter Olivarius Olsen - hans liv og etterkommere", om det har interesse :-)

Peter Olivarius og Louise fikk 7 barn, men bare 4 av dem etterkommere, så slekten er ikke så stor.
Arne var eldst og ble født i Pensacola i Florida i 1886.
Helene kom altså til Norge som 12 åring da begge foreldrene var døde, de to eldre brødrene Alfred og Fernard ble værende i Frankrike og fikk familier der.
Nå var det altså sønn til Alfred med familie som ønsket å finne sine røtter....

Vi var møtt mannsterke frem på Stavanger Lufthavn Sola for å ønske dem velkommen.

Det bar hjem til oss for lunch, hvor alle våre barn var til stedet slik at de fikk møtt dem.
Om kvelden kom Jans bror og kone for å spise middag sammen med oss og hva var mer naturlig enn å servere, middagen som alltid ble servert på prestegården 8. juli, laks til middag med jordbær til dessert.

Dagen etter var det slektstreff i Egersund som startet med Gudstjeneste i Egersund kirke for dem som ønsket det.

 

12.7.2015 I Egersund kirke før Gudstjenesten

Tone og Jan Barstad, Sven Arild og Anna K. Barstad sammen med våre franske slektninger.

Da jeg skrev slektsboken,  visste det seg at Peter Olivarius hadde oversatt salmen "The Lost Chord" til norsk i 1935 "Den tapte Harmoni".  Vi hadde noter og fikk Siri Smedvig til å fremføre salmen på norsk, sannsynligvis for første gang, i Egersund Kirke hvor sognepresten hadde hatt sitt virke i 23 år. En flott opplevelse som resulterte i massiv klapping.
Deretter dro vi alle til kirkegården for å legge ned krans på graven

 

Jan og søskenbarnet Alain legger ned kransen

til Peter Olivarius og Louise, her var alle samlet og det ble tatt et gruppebilde.
Vi hadde lokaler på Grand Hotell i Egersund, hvor vi satte hverandre stevne.
Et utrolig oppmøte ble resultatet, Jan og jeg mektig imponert og selvfølgelig veldig koselig når en først steller i stand et slikt arrangement.

Etter middag og drøs, dro vi gruppevis med maxi taxi til prestegården, hvor nåværende sogneprest var omviser. Her bodde Peter Olivarius og Louise med familie fra 1906 - 1924, så det var artig å komme inn og se hvor og hvordan de hadde bodd......

Vel tilbake var det kaker og kaffe og drøsen gikk.....

Franskmennene visste de hadde slekt i Norge, men hvor mange var ukjent.
De utrykket det slik, når vi kom i går kjente vi bare dere, neste gang vi kommer - JA for vi kommer tilbake, har vi mange vi kjenner i Norge!

For mange av de andre deltakerne ble kontakt gjenopptatt.....

En vellykket dag gikk mot slutt
i 21 tiden var vi vel hjemme på Bryne.....

Min 3. slektsbok "sogneprest Peter Olivarius Olsen - hans liv og etterkommere"

Vår franske familie ønsket å besøke Norge for første gang, og hva gjør en da...
jo arrangere slektstreff og slektsbok hører med på lasset...

Vi fikk beskjed i slutten av januar at 7 av våre slektninger bl.a. Jans søskenbarn, Alain med familie, ville komme for å finne røttene i Norge. Hvorfor hette de Olsen.... hvor var nå denne prestegården hvor farfar reiste fra til Paris....

Jeg startet på slektsboka midt i årsoppgjøret..... arbeider godt under press...
God hjelp fikk jeg av flere bidragsytere....   jeg hadde satt frist for innlevering av stoff til påske og boken måtte være ferdig redigert til slutten av april....
Alt gikk utrolig greit.
I slutt fasen hjalp min kjære sønn til å lese korrektur og ta boken over i et format som gjelder for bøker.... så var det bare for meg å sende filen til trykkeriet...

Litt nervepirrende var det at boken måtte være levert til meg innen 6. juli da slektstreffet skulle være
12. juli. Noen dager før kom bøkene levert på døra, da var det en som var glad.

Boken omhandler sognepresten/prost - han ønsker å være folkelig å kun kalles sogneprest,
Peter Olivarius og hustru Louise Olsen. Litt om deres foreldre og omtale av deres etterkommere.
Det er mye informasjon om livet for en prestefamilie.

Peter Olivarius var først prest i Høvåg ved Lillesand før han dro som sjømannsprest til Pensacola i Florida og Quebek i Canada.  Han vekslet på disse to stedene, sommerhalvåret i Canada og vinterhalvåret i Florida. Der ble de to eldste barna født. Så dro familien til Grong i Nord Trøndelag hvor de ble i 6 år og her ble 5 av deres barn født. Familien flyttet så til Brevik i Telemark og var der fra 1900 - 1906 hvor de deretter kom til Egersund og Dalane. I Egersund og Dalane ble familien boende hele livet.
I boken finnes en historie på flere sider fortalt av yngste datter, Anna. Hun forteller fra før foreldrene giftet seg og helt frem til 1970 årene.
Blant annet forteller hun om ankomsten til Egersund i 1906. Det var ikke så vanlig at det kom NYE mennesker til Egersund, så skolebestyrer Kohn hadde gitt Middelskolen fri og alle var samlet for å ta i mot prestefamilien på Dampskibskaien.  De ble fulgt inn til sentrum gjennom Strandgaten og hos familien Krohn ble det servert torskemiddag.  Mens prestefamilien spiste, ble flyttelasset bragt opp til prestegården på Husabø.  Etter ankomst skrev broren Alfred til sine tidligere klassekamerater i Brevik følgende: " i klassen i Egersund er vi 36 gutter og 8 lyspærer".  I Brevik hadde de ikke elektrisitet og Egersund var den første byen til å få elektrisitet i Rogaland, så dette var noe nytt.
Med andre ord, boken er også en historiebok!

Min tredje slektsbok er blitt godt mottatt og og nå minker det på antallet som er igjen.....

Slektsgranskerdagen i regi av DIS Rogaland, Slekt og Data 2014

30.10.2014

Den 19. slektsgranskerdagen ble åpnet lørdag 25. oktober av ordfører i Sola Kommune, Ole Gabriel Ueland.
Slektsgranskerdagen  gjennomføres i regi av DIS Rogaland, Slekt og Data.
I  Rogaland er dette et samarbeid mellom DIS Rogaland, Slekt og Data, Sola Historielag og Sons of Norway, et samarbeid som fungerer utmerket.  Jeg har vært koordinator de siste 4 årene.

De to siste årene har vi hatt arrangementet på Sola Kulturhus.  Der får vi disponere foajeen, et side rom og foredragssal, ypperlig til dette formålet og med god gratis parkeringsplass pluss kafe.

Ca. 300 personer var innom slektsgranskerdagen i 2014. 
Det var 20 stander representert. Sleksprogram, Historielag, Sons of Norway, DIS med forskjellige stander, Misjonsarkivet, Statsarkivet, Byarkivet og Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige.
En stor stand hvor det var hjelp å få for dem som ville få hjelp til å søke etter røtter pluss noen til.

Vi var heldige og fikk forfatter Sverre Mørkhagen som foredragsholder.
Han hadde nettopp utgitt sin tredje bok om emigrasjon fra Norge til USA  "Det norske Amerika".
http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-sverre-moerkhagen-det-norske-amerika/a/23351458/

Det ble full foredragssal, vellykket på så mange måter.

Fra 2015 venter et nytt kapitel - veien blir til mens en går!!

Sons of Norway - et år som president

01.01.2015:

Et år er gått siden jeg ble valgt og innsatt som president i Sons of Norway Leiv Eiriksson Lodge.
Det har vært et lærerikt år, sammen med et imponerende flott styret som har samarbeidet veldig bra.
Det har vært et spennende år både, ed utfordringe og opplevelser.
Mange interessante og dyktige foredragsholdere er jeg blitt kjent med gjennom året og ikke minst med medlemmene våre.

Jeg har vært så heldig å få delta i flere jubileer, Sons of Norway Lodger som har hatt runde tall som skulle feires.
Det startet  med Viking Lodge i Kvinesdal hadde jubileum i mars og hvor det var foranledningen til at jeg hadde turen over til New York/Brooklyn for å feire 17. mai.

Det var Kongress i Egersund i regi av Dalbuen Lodge, et flott gjennomført arrangement over 4 dager.
Vi var 3 fra Leiv Eiriksson Lodge som var representert



I midten av september var det Eidsvoll lodge som feiret 30 års jubileum og vi var to fra styret som representerte Leiv Eiriksson Lodge. Vi fikk oppleve et Eidsvoll "badet i sol", omvisning, hyggelig samvær med andre Sons lodger og medlemmer.


Det å formidle emigrantbudskapet er min drivkraft for å ha denne posisjonen i Leiv Eiriksson Lodge.
Første året, har også vært et år for læring.
Da jeg ble spurt om å ta vervet som president for et nytt år, var svaret JA.
Vi hadde innsettelse av nytt styret i desember og jeg ser frem til året som vi nå er over i.
Med meg har jeg fremdeles et solid styret, hvor vi sammen skal bidra til ennå et år med foredrag, hvor vi har fått dyktige foredragsholdere.