Vår franske familie ønsket å besøke Norge for første gang, og hva gjør en da...
jo arrangere slektstreff og slektsbok hører med på lasset...
Vi fikk beskjed i slutten av januar at 7 av våre slektninger bl.a. Jans søskenbarn, Alain med familie, ville komme for å finne røttene i Norge. Hvorfor hette de Olsen.... hvor var nå denne prestegården hvor farfar reiste fra til Paris....
Jeg startet på slektsboka midt i årsoppgjøret..... arbeider godt under press...
God hjelp fikk jeg av flere bidragsytere.... jeg hadde satt frist for innlevering av stoff til påske og boken måtte være ferdig redigert til slutten av april....
Alt gikk utrolig greit.
I slutt fasen hjalp min kjære sønn til å lese korrektur og ta boken over i et format som gjelder for bøker.... så var det bare for meg å sende filen til trykkeriet...
Litt nervepirrende var det at boken måtte være levert til meg innen 6. juli da slektstreffet skulle være
12. juli. Noen dager før kom bøkene levert på døra, da var det en som var glad.
Boken omhandler sognepresten/prost - han ønsker å være folkelig å kun kalles sogneprest,
Peter Olivarius og hustru Louise Olsen. Litt om deres foreldre og omtale av deres etterkommere.
Det er mye informasjon om livet for en prestefamilie.
Peter Olivarius var først prest i Høvåg ved Lillesand før han dro som sjømannsprest til Pensacola i Florida og Quebek i Canada. Han vekslet på disse to stedene, sommerhalvåret i Canada og vinterhalvåret i Florida. Der ble de to eldste barna født. Så dro familien til Grong i Nord Trøndelag hvor de ble i 6 år og her ble 5 av deres barn født. Familien flyttet så til Brevik i Telemark og var der fra 1900 - 1906 hvor de deretter kom til Egersund og Dalane. I Egersund og Dalane ble familien boende hele livet.
I boken finnes en historie på flere sider fortalt av yngste datter, Anna. Hun forteller fra før foreldrene giftet seg og helt frem til 1970 årene.
Blant annet forteller hun om ankomsten til Egersund i 1906. Det var ikke så vanlig at det kom NYE mennesker til Egersund, så skolebestyrer Kohn hadde gitt Middelskolen fri og alle var samlet for å ta i mot prestefamilien på Dampskibskaien. De ble fulgt inn til sentrum gjennom Strandgaten og hos familien Krohn ble det servert torskemiddag. Mens prestefamilien spiste, ble flyttelasset bragt opp til prestegården på Husabø. Etter ankomst skrev broren Alfred til sine tidligere klassekamerater i Brevik følgende: " i klassen i Egersund er vi 36 gutter og 8 lyspærer". I Brevik hadde de ikke elektrisitet og Egersund var den første byen til å få elektrisitet i Rogaland, så dette var noe nytt.
Med andre ord, boken er også en historiebok!
Min tredje slektsbok er blitt godt mottatt og og nå minker det på antallet som er igjen.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar