Besøk fra Colorado Springs i Colorado

I høst fikk jeg en forespørsel fra Kara Dahl, 23 år gammel jente, om hun kunne få komme til Norge og bo hos oss. Hun ønsket å oppleve "moderlandet".
Det var bare å si ja og ønske henne velkommen til landet hennes oldemor, Inger Olsen gift Fidjeland, forlot i 1881 sammen med sine 3 barn etter at hun var blitt enke.

Mor til Kara og jeg er femmenninger, gjennom min mormor som var født på Fidjeland i Sirdal, VA.
Jeg hadde aldri truffet Kara før, men hennes mormor hadde jeg truffet 4 ganger i Sør Dakota.

18. november landet Kara på norsk jord og ble mottatt med norske flagg

Det var en koselig person som fikk se stedene hvor  hennes forfedre hadde levd før de emigrerte og vi prøvde så godt vi kunne å formidle hvordan tilstanden var rundt 1880 og hva Norge vi har i dag.

Jeg fikk lært mye nytt gjennom en ung persons "øyne" om USA og jeg håper og tror at Kara reiste tilbake til USA mange opplevelser rikere og med et klarere syn på hva Norge VAR og ER......

Utrolig hva som dukker opp om en bare tar tiden til hjelp….

I flere år, ja siden 2006 har jeg forsøkt å finne alle etterkommerne til Johan Feyling (1881 – 1954)

Johan har komponert marsjen «kongefamiliens velkomstmarsj» som ble uroppført og spilt av HV 02’s musikk-korps da kongefamilien satte foten på norsk jord den 7. juni 1945.

Jeg fikk omsider opplysninger om at Johan hadde vært gift med Asta Asora  og at de hadde fått to barn sammen, Storm og Ingrid.

Storms etterkommere kom etter hvert på plass, mens Ingrid ble en uløst gåte.
Jeg klarte å få opplysninger om at Ingrid skulle ha vært gift med en Strøm og at de skulle ha to barn,
Ola og Eva.

Jeg har søkt etter Ola Strøm uten resultat.

Søket etter Eva som vistnok skulle bo i Sandefjord, forble også resultatløst.

Da hadde jeg ikke annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp og håpe at med tiden ville også disse to dukke opp. 

Slektsgransking er som puslespill, bit for bit faller på plass og plutselig er alle brikkene på plass.

 

DET HENDTE MEG FOR 3 uker siden.

Jeg var i Sveits på ferie.  Skulle til å sjekke ut av hotellet da mobilen «peip» og jeg sjekket, jo en e-mail og til min store overraskelse var mailen fra Ola Strøm som skrev at hans mor var gått bort i juni i år og at de hadde gått gjennom hennes papirer og da funnet bilder og informasjon om morfaren,  Johan Feyling.  Og spørsmålet som da reiste seg var, hvem var nå denne Johan Feyling.  Løsningen for Ola og søsteren Eva ble et søk på internett som fortalte dem om marsjen og om min slektsbok hvor også min mailadr. stod og slik ble jeg kontaktet.

Her var jeg altså i Zurich og utrolig nok bodde Ola i Zurich, ikke rart jeg ikke hadde funnet ham.  Så jeg sendte raskt en mail tilbake til Ola og ba han ringe meg og i løpet av 10 minutter var jeg i kontakt med Ola, en utrolig opplevelse hvor det gikk kaldt nedover ryggen på meg……… 

var dette virkelig mulig…

 

Jeg har siden da hatt kontakt med både Ola og søsteren Eva og de er henrykt over å ha fått mer informasjon om Feylingslekten og til alt overmål, har jeg i dag mottatt flere bilder de har funnet av personer i feylingslekten. 

Til min store glede, har jeg i dag sett mitt første bilde av komponisten Johan Feyling som jeg ønsker å dele med dere

komponist Johan Feyling 1881 - 1954

 

Slikt som dette gjør slektsgransking ekstra spennende..........

 

Hvor stor var denne verden: Jeg og mine barn har felles FIRMENNINGER OG min far og min ektefelle har felles tremenninger

Min andre opplevelse med kirkegården på Rjukan var denne:

Med disse to gravsteinene møtes min farmors slekt og min ektefelles farmors slekt.

For ca. 7/8 år siden tok jeg en tlf. til Marianne Gruber Bjerva som da bodde i Porsgrunn for å finne litt mer ut om min farmors slekt i Larvik.  Jeg traff på en meget hyggelig dame og vi pratet lenge og vel sammen.
Plutselig sier Marianne Gruber Bjerva, du kjenner vel ikke til Feylingslekten i Egersund.....
Jeg fortalte da at min ektefelles farmor var født Feyling.

Jeg tror vi var like overrasket begge to :-)

Marianne fortalte at hun hadde vært i Egersund og besøkt min kjære ektefelles farmor og farfar  Michala Feyling og Sven Larssen og hadde også truffet deres sønn altså min svigerfar, Alf L. Barstad.  Bilder fra besøket hadde hun også....

Ja, hvor stor var nå denne verden :-)

Når jeg i år for første gang besøkte Rjukan, måtte jeg oppsøke kirkegården for å se om jeg fant graven som knytter oss sammen og det gjorde jeg!

Elise Nilsen f. 1853 er søster til min oldemor Andrea som ble gift Kristiansen i Larvik. Andrea N. Kristiansen er mor til min farmor Agnes gift med Jacob J. Tjensvold.

Datter av Elise Nilsen f. 1853, Elise Nilsen Gruber f. 1886 var gift med Karl M. Gruber f. 1885.
Karl M. Gruber er sønn av Christine A. Feyling.
Christine A. Feyling var søster til min ektefelles farmor Michala Feyling gift med Sven Larssen i Egersund.

Med dette slektsforholdet har
Jeg og mine barn felles firmenninger ( 4 stk)
og
min far og min kjære ektefelle felles tremenninger ( 2 stk)


Slektsgransking er spennende, lurer på hva det neste jeg finner ut er .........

En gravstein forteller

På mine reiser rundt om i landet hender det rett som det er at jeg tar en tur innom stedets kirkegård.
Det hender jeg finner noe spennende og på turen til Rjukan i august fant jeg to interessante ting.
Den ene var denne gravsteinen

 

Å få etternavnet ERISKEN gravert på steinen istedenfor ERIKSEN, må være svært trist for de pårørende.

 

Dette var en uvanlig flott stein, så jeg håper virkelig at navnefeilen blir rettet opp på en eller annen måte......

Min slektsbok Fidjelandslekt/The Figlandfamily har mottatt "pris" i USA

Min kjære slektning David Figland i Iowa,  har stilt ut min slektsbok The Figland Family og kokebok som også er fra samme familie.
Det resulterte i første premie for boken min og BEST IN SHOW for boken og kokeboken.


"David Figland, Oskaloosa, IA entered the Family Book, The Figland Family I did and the cookbook Janet Sears and Portia Figland did in the Family History class at the Mahaska County Fair, IA. Each entry won a blue ribbon. Then the judge said he was going to do something he has never done before. He combine the two entries and gave them the Best of Show ribbon. Usually that ribbon goes on only one item. It was very nice to receive that".

Slikt som dette gjør at en får inspirasjon til å stå på videre og finne nye grener ....

Feylingslekt fra Argentina på besøk

Barbara Feyling har fått to krus som gave med motiv av Egersund Kirke.

Egersund Kirke ble bygget om til korskirke ca 1799 av stamfaren til alle med navnet Feyling i Norge.

 

 

For ca 5 år siden ble jeg kontaktet av Barbara Feyling som var født og oppvokst i Argentina om den argentinske Feylingslekten hadde forbindelse med Feylingslekten i Norge.
Jeg fikk en del opplysninger, men ikke nok til at jeg var i stand til å finne noen knytning.

Det gikk 3 år og så plutselig dukket det opp på facebook en person som var godt voksen med navnet Feyling i Argentina.
Jeg kontaktet personen og spurte om hun hadde opplysninger om sine forfedre.
Hun kontaktet sin mor som da var 89 år gammel og vips så var forbindelsen til den norske Feyling slekten knyttet.
Det visste seg at Oskar Olsen Feyling hadde emigrert i 1906 fra Norge til Argentina.
Pr. i dag er det ca. 140 etterkommere etter Oskar og Ida Feyling i Argentina.

Jeg fikk mail fra Barbara Feyling i vår hvor hun fortalte at hun og ektefellen som nå bodde i Barcelona, ønsket å ta turen til Norge for å finne røtter.

Barbara og Luis ankom lørdag 6. juli og vi viste dem rundt i distriktet og alle Feyling stedene, til stor glede.
Søndag arrangerte vi et lite slektstreff på Grand Hotell i Egersund hvor det også kom slekt tilreisende fra Bergen og Gol.

Jeg håper at Barbara fikk et innblikk i sine forfedres liv her i Egersund og i Stavanger,
som hun kan ta med seg videre når hun nå bosetter seg i Argentina for godt.

Barbara og Luis i Egersund Kirke som hennes tipp tipp oldefar bygget om til korskirke i 1799.

 

 

Fra sammenkomsten på Grand Hotell i Egersund

 

 

 

Skagen 18 i Stavanger, stamfaren bygget dette huset på slutten av 1700 tallet og det er i dag et av Stavangers eldste hus.

USA tur til Sør Dakota for å delta i feiringen av en Fidjelandslektning, Dorothy Weinbergers 90 års dag

27.04.2013

fra v. Don (sønnen), Torhild F. B., Linh B., Dorothy 90 års jubilanten, Tone T B, og Lois (datteren)

i Artesian, Sør Dakota

Onsdag visste vi ikke at vi skulle til USA og allerede mandagen uka etter, satt vi på flyet til USA - overraskelses besøk.
Dorothy Weinberger har jeg truffet mange ganger, tremenning til min mor, og en kjær slektning som har betydd ALT for den kontakten jeg har fått med Fidjeland/The Figland slekten i USA.
Jeg har truffet Dorothy flere ganger siden 2005.  Hun er en resursperson, hun er unik.

Min tremenning Torhild Fidjeland Bjelland, min datter Linh Jeanette og jeg skulle komme overraskende til hennes 90 års dag, lørdag 27. april 2013.  Og overraskende kom vi, ingen visste vi kom, for en overraskelse både for jubilanten og ......

min tale til jubilanten forteller det meste om henne unntatt at hun hver mandag skriver i distriktets avis:

"Kjære Dorothy!

Det er en glede for Totti, Linh og meg  og ha mulighet til å være sammen med deg,  din familie og venner og feire din store dag.

Du er en unik person,  resurssterk, aktiv og hjertevarm.

Jeg glemmer aldri i 2004 da jeg kontaktet deg for første gang og vi planla tur til Sør Dakota i mai 2005.

Du var personen som påtok deg å arrangere The Figland Familyreunion  i Artisian og det kom slekt fra 7 forskjellige stater, en fantastisk opplevelse for meg, men jeg tror å si at det også ble det for deg. Ditt pågangsmot har imponert meg mange ganger.

Ditt initiativ til dette slektstreffet i 2005 i Artisian,  resulterte i at min ektefelle Jan og jeg arrangerte Fidjelandslektstreff i Norge i 2008 og vi var vertskap for 70 amerikanske personer som tilhørte Fidjelandslekten.

For en uke siden visste jeg ikke at jeg skulle være så heldig å komme til USA igjen.

Men jeg fikk lyst til å være med å feire deg og jeg fikk Totti med. Da Linh fikk vite at vi skulle til Arteisian i dag så ville også hun være med for å hylle deg.

Vi håper at du får mange fine år videre og at du kan fortsette å være aktiv og bidra i nærmiljøet.

Jeg vet du er stolt av dine norske røtter.

I dag har vi lyst å overrekke deg noe ekte norskt.

Gratulere med dagen!"

 

Etten en utrolig koselig og opplevelsesrik helg i Artesian, dro vi videre til Minnesota for å oppsøke det norskeste av det norske.  Vi dro til Wilmar og Sunburg.

Det som møtte oss i Sunburg var en stor opplevelse, norsk kafe hvor de serverte komle.

Kulturhus hvor to søstre som snakket norsk,  drev med helgekurs og hvor de også underviste i stedets barnehage/skole i norsk.
Alle de norske kirkene og kirkegårdene med norske navn..... Ja dette var stedet for en slektsgransker...

Sunburg og Wilmar står øverst på ønskelisten over steder jeg ønsker å finne mer ut om på min neste USA tur :-)