Hvor stor var denne verden: Jeg og mine barn har felles FIRMENNINGER OG min far og min ektefelle har felles tremenninger

Min andre opplevelse med kirkegården på Rjukan var denne:

Med disse to gravsteinene møtes min farmors slekt og min ektefelles farmors slekt.

For ca. 7/8 år siden tok jeg en tlf. til Marianne Gruber Bjerva som da bodde i Porsgrunn for å finne litt mer ut om min farmors slekt i Larvik.  Jeg traff på en meget hyggelig dame og vi pratet lenge og vel sammen.
Plutselig sier Marianne Gruber Bjerva, du kjenner vel ikke til Feylingslekten i Egersund.....
Jeg fortalte da at min ektefelles farmor var født Feyling.

Jeg tror vi var like overrasket begge to :-)

Marianne fortalte at hun hadde vært i Egersund og besøkt min kjære ektefelles farmor og farfar  Michala Feyling og Sven Larssen og hadde også truffet deres sønn altså min svigerfar, Alf L. Barstad.  Bilder fra besøket hadde hun også....

Ja, hvor stor var nå denne verden :-)

Når jeg i år for første gang besøkte Rjukan, måtte jeg oppsøke kirkegården for å se om jeg fant graven som knytter oss sammen og det gjorde jeg!

Elise Nilsen f. 1853 er søster til min oldemor Andrea som ble gift Kristiansen i Larvik. Andrea N. Kristiansen er mor til min farmor Agnes gift med Jacob J. Tjensvold.

Datter av Elise Nilsen f. 1853, Elise Nilsen Gruber f. 1886 var gift med Karl M. Gruber f. 1885.
Karl M. Gruber er sønn av Christine A. Feyling.
Christine A. Feyling var søster til min ektefelles farmor Michala Feyling gift med Sven Larssen i Egersund.

Med dette slektsforholdet har
Jeg og mine barn felles firmenninger ( 4 stk)
og
min far og min kjære ektefelle felles tremenninger ( 2 stk)


Slektsgransking er spennende, lurer på hva det neste jeg finner ut er .........

En gravstein forteller

På mine reiser rundt om i landet hender det rett som det er at jeg tar en tur innom stedets kirkegård.
Det hender jeg finner noe spennende og på turen til Rjukan i august fant jeg to interessante ting.
Den ene var denne gravsteinen

 

Å få etternavnet ERISKEN gravert på steinen istedenfor ERIKSEN, må være svært trist for de pårørende.

 

Dette var en uvanlig flott stein, så jeg håper virkelig at navnefeilen blir rettet opp på en eller annen måte......

Min slektsbok Fidjelandslekt/The Figlandfamily har mottatt "pris" i USA

Min kjære slektning David Figland i Iowa,  har stilt ut min slektsbok The Figland Family og kokebok som også er fra samme familie.
Det resulterte i første premie for boken min og BEST IN SHOW for boken og kokeboken.


"David Figland, Oskaloosa, IA entered the Family Book, The Figland Family I did and the cookbook Janet Sears and Portia Figland did in the Family History class at the Mahaska County Fair, IA. Each entry won a blue ribbon. Then the judge said he was going to do something he has never done before. He combine the two entries and gave them the Best of Show ribbon. Usually that ribbon goes on only one item. It was very nice to receive that".

Slikt som dette gjør at en får inspirasjon til å stå på videre og finne nye grener ....

Feylingslekt fra Argentina på besøk

Barbara Feyling har fått to krus som gave med motiv av Egersund Kirke.

Egersund Kirke ble bygget om til korskirke ca 1799 av stamfaren til alle med navnet Feyling i Norge.

 

 

For ca 5 år siden ble jeg kontaktet av Barbara Feyling som var født og oppvokst i Argentina om den argentinske Feylingslekten hadde forbindelse med Feylingslekten i Norge.
Jeg fikk en del opplysninger, men ikke nok til at jeg var i stand til å finne noen knytning.

Det gikk 3 år og så plutselig dukket det opp på facebook en person som var godt voksen med navnet Feyling i Argentina.
Jeg kontaktet personen og spurte om hun hadde opplysninger om sine forfedre.
Hun kontaktet sin mor som da var 89 år gammel og vips så var forbindelsen til den norske Feyling slekten knyttet.
Det visste seg at Oskar Olsen Feyling hadde emigrert i 1906 fra Norge til Argentina.
Pr. i dag er det ca. 140 etterkommere etter Oskar og Ida Feyling i Argentina.

Jeg fikk mail fra Barbara Feyling i vår hvor hun fortalte at hun og ektefellen som nå bodde i Barcelona, ønsket å ta turen til Norge for å finne røtter.

Barbara og Luis ankom lørdag 6. juli og vi viste dem rundt i distriktet og alle Feyling stedene, til stor glede.
Søndag arrangerte vi et lite slektstreff på Grand Hotell i Egersund hvor det også kom slekt tilreisende fra Bergen og Gol.

Jeg håper at Barbara fikk et innblikk i sine forfedres liv her i Egersund og i Stavanger,
som hun kan ta med seg videre når hun nå bosetter seg i Argentina for godt.

Barbara og Luis i Egersund Kirke som hennes tipp tipp oldefar bygget om til korskirke i 1799.

 

 

Fra sammenkomsten på Grand Hotell i Egersund

 

 

 

Skagen 18 i Stavanger, stamfaren bygget dette huset på slutten av 1700 tallet og det er i dag et av Stavangers eldste hus.

USA tur til Sør Dakota for å delta i feiringen av en Fidjelandslektning, Dorothy Weinbergers 90 års dag

27.04.2013

fra v. Don (sønnen), Torhild F. B., Linh B., Dorothy 90 års jubilanten, Tone T B, og Lois (datteren)

i Artesian, Sør Dakota

Onsdag visste vi ikke at vi skulle til USA og allerede mandagen uka etter, satt vi på flyet til USA - overraskelses besøk.
Dorothy Weinberger har jeg truffet mange ganger, tremenning til min mor, og en kjær slektning som har betydd ALT for den kontakten jeg har fått med Fidjeland/The Figland slekten i USA.
Jeg har truffet Dorothy flere ganger siden 2005.  Hun er en resursperson, hun er unik.

Min tremenning Torhild Fidjeland Bjelland, min datter Linh Jeanette og jeg skulle komme overraskende til hennes 90 års dag, lørdag 27. april 2013.  Og overraskende kom vi, ingen visste vi kom, for en overraskelse både for jubilanten og ......

min tale til jubilanten forteller det meste om henne unntatt at hun hver mandag skriver i distriktets avis:

"Kjære Dorothy!

Det er en glede for Totti, Linh og meg  og ha mulighet til å være sammen med deg,  din familie og venner og feire din store dag.

Du er en unik person,  resurssterk, aktiv og hjertevarm.

Jeg glemmer aldri i 2004 da jeg kontaktet deg for første gang og vi planla tur til Sør Dakota i mai 2005.

Du var personen som påtok deg å arrangere The Figland Familyreunion  i Artisian og det kom slekt fra 7 forskjellige stater, en fantastisk opplevelse for meg, men jeg tror å si at det også ble det for deg. Ditt pågangsmot har imponert meg mange ganger.

Ditt initiativ til dette slektstreffet i 2005 i Artisian,  resulterte i at min ektefelle Jan og jeg arrangerte Fidjelandslektstreff i Norge i 2008 og vi var vertskap for 70 amerikanske personer som tilhørte Fidjelandslekten.

For en uke siden visste jeg ikke at jeg skulle være så heldig å komme til USA igjen.

Men jeg fikk lyst til å være med å feire deg og jeg fikk Totti med. Da Linh fikk vite at vi skulle til Arteisian i dag så ville også hun være med for å hylle deg.

Vi håper at du får mange fine år videre og at du kan fortsette å være aktiv og bidra i nærmiljøet.

Jeg vet du er stolt av dine norske røtter.

I dag har vi lyst å overrekke deg noe ekte norskt.

Gratulere med dagen!"

 

Etten en utrolig koselig og opplevelsesrik helg i Artesian, dro vi videre til Minnesota for å oppsøke det norskeste av det norske.  Vi dro til Wilmar og Sunburg.

Det som møtte oss i Sunburg var en stor opplevelse, norsk kafe hvor de serverte komle.

Kulturhus hvor to søstre som snakket norsk,  drev med helgekurs og hvor de også underviste i stedets barnehage/skole i norsk.
Alle de norske kirkene og kirkegårdene med norske navn..... Ja dette var stedet for en slektsgransker...

Sunburg og Wilmar står øverst på ønskelisten over steder jeg ønsker å finne mer ut om på min neste USA tur :-)

 

 

Det "mørke" Stavanger i gamle dager med giftmord, halshugging...

6. november 2012

Det er mørkt, det visler i trærne, få mennesker er ute denne tirsdagskvelden i november.

Jeg er møtt opp for å få oppleve Stavangers mørke sider i gamle dager, hvor heksebrenning,
halshogging og giftdrap foregikk.

Vi er en flokk på 25 mennesker som har tatt turen til sentrum denne forblåste kvelden.

Guiden er dyktig,  han starter foran Domkirken hvor han bl.a. forteller om inngangen mot NORD hvor kvinnene gikk inn på vanlig måte, men kom ut baklengs slik at djevelen ikke skulle kunne se ansiktet deres. 

Vi fortsatte til fremsiden av Domkirken hvor han fortalte inngående om kvinner som ble tatt til Bredevannet for drukning.

Deretter gikk ferden mot Steilebakken, «strede» som var grensen mellom gamle Hetland Kommune og bygrensen Stavanger.  Vi ble tatt med opp i bakken mellom Kongsteinsgata og Kongsgata hvor grensen mellom disse to stedene gikk.  Her foregikk halshugging,  hogging av hender, armer +++ og hvor gjerne hodene, hendene ble satt på påler utover Kongsgata slik at mennesker som kom til byen kunne se at her var det orden,  ikke prøv dere….

Vi gikk videre mot HUS nr. 815 i Stavanger.

Vi er nå kommet til året 1843,  det er  1626 hus i Stavanger og vi står ved huset som har fått nr. 815. Det er ca. 6.000 innbyggere i byen.  Huset har nå adresse Smedgaten 2.  Dette huset var mest interessant for meg.

Her bodde han Bendiks som var skredder og eide huset. Huset var stort og en dag kom Ingeborg og spurte etter husrom.  Han Bendiks hadde god plass og Ingeborg fikk husrom hos ham.  Ektefellen til Ingeborg, han Ommund, var sjømann og de ledd ingen nød.  Men plutselig fikk Ingeborg beskjed om at Ommund var sluttet som sjømann for det norske rederiet og begynt som sjømann i et rederi i Amerika.  Det gjorde at Ingeborg ikke lenger kunne gå til sjømannskontoret og få penger.

Årene gikk og det oppsto søt musikk mellom Ingeborg og Bendiks.  De hadde det godt sammen til tross for at de levde i synd.  Naboene pratet og så rart på dem.  Plutselig dukket Ommund opp i smedgaten 2 og Bendiks måtte trekke seg tilbake. Det ble nå mye fyll og spetakkel som det gjerne blir når sjømenn kommer hjem med mye penger…..

Tiden gikk og Ingeborg likte ikke dette livet Ommund levde.  Ingeborg og Bendiks ble enige om å prøve å kvitte seg med Ommund så Bendiks rådførte seg med lensmannen i Hetland og fikk tillatelse av lensmannen i Stavanger og presten til å kjøpe rottegift, han måtte ha tillatelse av begge.

Ingeborg tok første kvelden litt rottegift oppi drammen til Ommund og han ble riktig så livlig.  Ingeborg tenkte at jeg får ta mer rottegift dagen etter.  Som tenkt så gjort og det resulterte i at Ommund døde som følge av rottegiften.  Mens alle trodde han døde av for mye fyll  som folk gjerne døde av den gang som nå….

Ingeborg og Bendiks hadde det nå godt sammmen men i bakgrunnen lå den dårlige samvittigheten Bendiks hadde for sin medskyldning i drapet på Ommund.  Han tok seg en prat med lensmannen i Hetland og det resulterte i at Ommund ble sendt til Bergenshus og fengslet der og dømt for giftdrap og skulle bli halshugget.  Han ble imidlertid benådet og drev som skredder på Bergenshus.  Etter noen år ble han forfremmet til å pusse kobber/messing hos rike i Bergen.

Ingeborg ble sendt til Festningen i Kristiansand. Hun skulle ta følge med ei fra Sola og møtte henne og sammen gikk de til Kristiansand.  Hun ble satt i fengsel og ble veldig deprimert.

Årene gikk og Ommund ble satt fri og dro tilbake til huset sitt i Smedgaten 2.  Han kom da under vær med at Ingeborg var deprimert og han dro på besøk.  Det resulterte i at hun ble satt fri og sammen dro de tilbake til Smedgt. 2 hvor de bodde resten av sitt liv.

Bendiks døde mot slutten av 1800.  Han hadde da testamentert hele huset til Ingeborg, så hun levde vel.  Ingeborg døde i begynnelsen av 1900 tallet

Denne historien har fattet min interesse, så her må jeg finne mer ut av HVEM VAR OMMUND,  INGEBORG og BENDIKS……

slektsgranskerdagen 2012 - i Klepp Rådhus

Slektsgranskerdagen ble arrangert  i Klepp Rådhus lørdag 27. oktober.

Som koordinator for slektsgranskerdagen i Rogaland ble det en del arbeid i forkant.

18 forskjellige stander var representert.

Fylkesmann Tora Aasland åpnet slektsgranskerdagen i regi av DIS-Rogaland.

Mye folk var innom for å se, lære og høre foredraget om bilder/postkort av Lisbeth Risa.

Nok en vellykket slektsgranskerdag.