slektstreff 12. juli i Egersund

Når fransk slekt kommer til Norge for første gang og ønsker å finne røttene.... ja hva er vel mer naturlig enn å lage slektstreff.... som sagt så gjort!

11. juli landet 7 etterkommere etter min kjæres morfar, Arne Olsen, på norsk jord for første gang.

Det at min svigermor som var født i Paris kom til Norge som 12. åring og at hennes to eldre brødre ble værende i Frankrike, er en annen historie som en kan lese om i slektsboka jeg skrev til slektstreffet "Sogneprest Peter Olivarius Olsen - hans liv og etterkommere", om det har interesse :-)

Peter Olivarius og Louise fikk 7 barn, men bare 4 av dem etterkommere, så slekten er ikke så stor.
Arne var eldst og ble født i Pensacola i Florida i 1886.
Helene kom altså til Norge som 12 åring da begge foreldrene var døde, de to eldre brødrene Alfred og Fernard ble værende i Frankrike og fikk familier der.
Nå var det altså sønn til Alfred med familie som ønsket å finne sine røtter....

Vi var møtt mannsterke frem på Stavanger Lufthavn Sola for å ønske dem velkommen.

Det bar hjem til oss for lunch, hvor alle våre barn var til stedet slik at de fikk møtt dem.
Om kvelden kom Jans bror og kone for å spise middag sammen med oss og hva var mer naturlig enn å servere, middagen som alltid ble servert på prestegården 8. juli, laks til middag med jordbær til dessert.

Dagen etter var det slektstreff i Egersund som startet med Gudstjeneste i Egersund kirke for dem som ønsket det.

 

12.7.2015 I Egersund kirke før Gudstjenesten

Tone og Jan Barstad, Sven Arild og Anna K. Barstad sammen med våre franske slektninger.

Da jeg skrev slektsboken,  visste det seg at Peter Olivarius hadde oversatt salmen "The Lost Chord" til norsk i 1935 "Den tapte Harmoni".  Vi hadde noter og fikk Siri Smedvig til å fremføre salmen på norsk, sannsynligvis for første gang, i Egersund Kirke hvor sognepresten hadde hatt sitt virke i 23 år. En flott opplevelse som resulterte i massiv klapping.
Deretter dro vi alle til kirkegården for å legge ned krans på graven

 

Jan og søskenbarnet Alain legger ned kransen

til Peter Olivarius og Louise, her var alle samlet og det ble tatt et gruppebilde.
Vi hadde lokaler på Grand Hotell i Egersund, hvor vi satte hverandre stevne.
Et utrolig oppmøte ble resultatet, Jan og jeg mektig imponert og selvfølgelig veldig koselig når en først steller i stand et slikt arrangement.

Etter middag og drøs, dro vi gruppevis med maxi taxi til prestegården, hvor nåværende sogneprest var omviser. Her bodde Peter Olivarius og Louise med familie fra 1906 - 1924, så det var artig å komme inn og se hvor og hvordan de hadde bodd......

Vel tilbake var det kaker og kaffe og drøsen gikk.....

Franskmennene visste de hadde slekt i Norge, men hvor mange var ukjent.
De utrykket det slik, når vi kom i går kjente vi bare dere, neste gang vi kommer - JA for vi kommer tilbake, har vi mange vi kjenner i Norge!

For mange av de andre deltakerne ble kontakt gjenopptatt.....

En vellykket dag gikk mot slutt
i 21 tiden var vi vel hjemme på Bryne.....

Min 3. slektsbok "sogneprest Peter Olivarius Olsen - hans liv og etterkommere"

Vår franske familie ønsket å besøke Norge for første gang, og hva gjør en da...
jo arrangere slektstreff og slektsbok hører med på lasset...

Vi fikk beskjed i slutten av januar at 7 av våre slektninger bl.a. Jans søskenbarn, Alain med familie, ville komme for å finne røttene i Norge. Hvorfor hette de Olsen.... hvor var nå denne prestegården hvor farfar reiste fra til Paris....

Jeg startet på slektsboka midt i årsoppgjøret..... arbeider godt under press...
God hjelp fikk jeg av flere bidragsytere....   jeg hadde satt frist for innlevering av stoff til påske og boken måtte være ferdig redigert til slutten av april....
Alt gikk utrolig greit.
I slutt fasen hjalp min kjære sønn til å lese korrektur og ta boken over i et format som gjelder for bøker.... så var det bare for meg å sende filen til trykkeriet...

Litt nervepirrende var det at boken måtte være levert til meg innen 6. juli da slektstreffet skulle være
12. juli. Noen dager før kom bøkene levert på døra, da var det en som var glad.

Boken omhandler sognepresten/prost - han ønsker å være folkelig å kun kalles sogneprest,
Peter Olivarius og hustru Louise Olsen. Litt om deres foreldre og omtale av deres etterkommere.
Det er mye informasjon om livet for en prestefamilie.

Peter Olivarius var først prest i Høvåg ved Lillesand før han dro som sjømannsprest til Pensacola i Florida og Quebek i Canada.  Han vekslet på disse to stedene, sommerhalvåret i Canada og vinterhalvåret i Florida. Der ble de to eldste barna født. Så dro familien til Grong i Nord Trøndelag hvor de ble i 6 år og her ble 5 av deres barn født. Familien flyttet så til Brevik i Telemark og var der fra 1900 - 1906 hvor de deretter kom til Egersund og Dalane. I Egersund og Dalane ble familien boende hele livet.
I boken finnes en historie på flere sider fortalt av yngste datter, Anna. Hun forteller fra før foreldrene giftet seg og helt frem til 1970 årene.
Blant annet forteller hun om ankomsten til Egersund i 1906. Det var ikke så vanlig at det kom NYE mennesker til Egersund, så skolebestyrer Kohn hadde gitt Middelskolen fri og alle var samlet for å ta i mot prestefamilien på Dampskibskaien.  De ble fulgt inn til sentrum gjennom Strandgaten og hos familien Krohn ble det servert torskemiddag.  Mens prestefamilien spiste, ble flyttelasset bragt opp til prestegården på Husabø.  Etter ankomst skrev broren Alfred til sine tidligere klassekamerater i Brevik følgende: " i klassen i Egersund er vi 36 gutter og 8 lyspærer".  I Brevik hadde de ikke elektrisitet og Egersund var den første byen til å få elektrisitet i Rogaland, så dette var noe nytt.
Med andre ord, boken er også en historiebok!

Min tredje slektsbok er blitt godt mottatt og og nå minker det på antallet som er igjen.....

Slektsgranskerdagen i regi av DIS Rogaland, Slekt og Data 2014

30.10.2014

Den 19. slektsgranskerdagen ble åpnet lørdag 25. oktober av ordfører i Sola Kommune, Ole Gabriel Ueland.
Slektsgranskerdagen  gjennomføres i regi av DIS Rogaland, Slekt og Data.
I  Rogaland er dette et samarbeid mellom DIS Rogaland, Slekt og Data, Sola Historielag og Sons of Norway, et samarbeid som fungerer utmerket.  Jeg har vært koordinator de siste 4 årene.

De to siste årene har vi hatt arrangementet på Sola Kulturhus.  Der får vi disponere foajeen, et side rom og foredragssal, ypperlig til dette formålet og med god gratis parkeringsplass pluss kafe.

Ca. 300 personer var innom slektsgranskerdagen i 2014. 
Det var 20 stander representert. Sleksprogram, Historielag, Sons of Norway, DIS med forskjellige stander, Misjonsarkivet, Statsarkivet, Byarkivet og Jesu Kristi Kirke av siste dagers hellige.
En stor stand hvor det var hjelp å få for dem som ville få hjelp til å søke etter røtter pluss noen til.

Vi var heldige og fikk forfatter Sverre Mørkhagen som foredragsholder.
Han hadde nettopp utgitt sin tredje bok om emigrasjon fra Norge til USA  "Det norske Amerika".
http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-sverre-moerkhagen-det-norske-amerika/a/23351458/

Det ble full foredragssal, vellykket på så mange måter.

Fra 2015 venter et nytt kapitel - veien blir til mens en går!!

Sons of Norway - et år som president

01.01.2015:

Et år er gått siden jeg ble valgt og innsatt som president i Sons of Norway Leiv Eiriksson Lodge.
Det har vært et lærerikt år, sammen med et imponerende flott styret som har samarbeidet veldig bra.
Det har vært et spennende år både, ed utfordringe og opplevelser.
Mange interessante og dyktige foredragsholdere er jeg blitt kjent med gjennom året og ikke minst med medlemmene våre.

Jeg har vært så heldig å få delta i flere jubileer, Sons of Norway Lodger som har hatt runde tall som skulle feires.
Det startet  med Viking Lodge i Kvinesdal hadde jubileum i mars og hvor det var foranledningen til at jeg hadde turen over til New York/Brooklyn for å feire 17. mai.

Det var Kongress i Egersund i regi av Dalbuen Lodge, et flott gjennomført arrangement over 4 dager.
Vi var 3 fra Leiv Eiriksson Lodge som var representert



I midten av september var det Eidsvoll lodge som feiret 30 års jubileum og vi var to fra styret som representerte Leiv Eiriksson Lodge. Vi fikk oppleve et Eidsvoll "badet i sol", omvisning, hyggelig samvær med andre Sons lodger og medlemmer.


Det å formidle emigrantbudskapet er min drivkraft for å ha denne posisjonen i Leiv Eiriksson Lodge.
Første året, har også vært et år for læring.
Da jeg ble spurt om å ta vervet som president for et nytt år, var svaret JA.
Vi hadde innsettelse av nytt styret i desember og jeg ser frem til året som vi nå er over i.
Med meg har jeg fremdeles et solid styret, hvor vi sammen skal bidra til ennå et år med foredrag, hvor vi har fått dyktige foredragsholdere.

HVEM TROR DU AT DU ER - tur til Frankrike for å finne røttene, oktober 2014

OKTOBER 2014:
Så var tiden igjen kommet til en tur til Frankrike. Men denne gang til upløyd mark.
Vi bestemte oss for en tur til Loiredalen, videre til Bretagne og Normandie.
Når vi la turen gjennom Loiredalen, var det naturlig å besøke noe slekt, som tenkt så gjort.

Det var 15 år siden forrige gang vi besøkte den franske slekten, dvs. Jans søskenbarn.
Lørdagen var avsatt til en tur til Soize for å besøke Frederic og familien. Han og familien har besøkt oss mange ganger og det ble et koselig gjensyn.

Frederic, sønnene Emilien og Arthur + Jan.

 

 

 

 

Søndagen var vi invitert til middag hos Jean-Christian, sønn av Jans søskenbarn Alain. Her var hele grenen samlet for å treffe oss.

 

Jans søskenbarn Alain med sønnen Jean-Christian og datteren Marie Christine og deres familier.

 

Gamle bilder og brev ble funnet frem og gjennomgått og det dukket opp mye ny informasjon, spennende for en slektsgransker :-)

 

Jan og søskenbarnet, Alain.

 

 

Dette besøket kunne gjerne hatt tittelen "hvem tror du at du er" og TV programmet med samme tittel starter på norsk TV i dag.  Her var som sagt mye ny informasjon og mange undersøkelser gjenstår før vi vet svaret.

Før jeg/vi vet svaret, får det forbli vår hemmelighet.......

Men Jans morfar Arne Olsen fra Egersund

og hustru Fanny Lequennec fra St. Denard i Bretagne, ble viet i St. Malo 31. mai 1913, det stod svart på hvit.

 

Hva var mer naturlig enn å forsøke å finne ut hvor Jans besteforeldre var blitt viet.

Vi ankom St. Malo i Bretagne en sein ettermiddag og etter å ha sjekket inn på hotellet, forhørte jeg meg i resepsjonen hvor det ble viet par rundt 1910/1920.  Svaret var kjapt, samme sted som nå - i rådhuset. Jeg ble forklart hvor ++++ og vi var ikke sene om å ta turen ned til bykjernen og bevege oss innen for bymuren.

 

Der fant vi Rådhuset i St. Malo

 

 







 Døren til høyre var vielsesinngangen og andre dør til venstre, der var kontoret.

Etter hyggelig samtale med en ansatt, fikk vi beskjed om å komme i åpningstiden neste dag og så skulle de se hva de kunne gjøre for oss.

Dagen etter dro vi tilbake, en fantastisk følelse å være her, å vite at her hadde Arne og Fanny blitt viet.
Et ord er tilstrekkelig,
FANTASTISK

 

 

Her er vi i vielsesrommet hvor Arne og Fanny, Jans morfar og mormor ble viet

31. mai 1913.

Inngangen til rådhuset i St. Malo - bye for denne gang.

Etter besøket har vi flere spørsmål enn svar.....
Her er noen nøtter å knekke.....

 



17. mai feiring i New York/Brooklyn

Vervet som president i Sons of Norway har i løpet av det første halve året, bragt mye med seg.
Ikke minst møte med våre medlemmer,  foredragsholdere, musikere, Viking Lodge sitt 30 års jubileum i mars, D8 sin kongressen i Egersund, Utvandrerfestivalen i Kvinesdal og feiring av 200 år for Norges Grunnlov/17. mai feiring i New York og Brooklyn .

Under fering av Viking Lodge sitt 30. års jubileum kom jeg i kontakt med to fra lodgen der og Torhild sa under samtalen, bli med til Brooklyn og feire 17. mai der....
Jeg er ikke vanskelig å be og min 10. tur til USA gikk til New York sammen med Linn Jeanette.

Vi reiste fra Stavanger 13. og  ankom New York badet i sol - 20 grader.
Vi hadde en tur til Ellis Island og Statue of Liberty, sightseeing med to etasjes buss bl.a. til Upper Manhattan hvor innbyggerne bor.  Empire State Building ble besøkt og vi nøt utsikten.

17. mai opprant med strålende sol og dagen ble startet med først champagne brunch og så med opptog på Broadway der alle nasjoner kledd i nasjonaldrakter og dansende nedover gata. Et fantastisk skue.

Deretter tok vi turen til Sjømannskirken og arrangementet der. En fantastisk opplevelse.  Litt mat måtte vi ha og vi ble invitert til lunch av Torhild fra Viking Lodge

Fra v. Erling fra Viking Lodge, Tone, Torhild, en slektning av Torhild og Linn Jeanette.

 

opptog ved sjømannskirken

18. mai var det nasjonaldag feiring i Brooklyn. Vi startet dagen med brunch på Salty Dog på 3rd Avenue.  Deretter hadde toget avmarsj kl. 13.30 - mye folk langs ruten. Opptoget varte i vel en time med 14 deltakende Sons of Norway Lodger, mange organisasjoner, Sandnes Trekkspillklubb og dansegruppe, musikk korps fra Feset.
Utrolig stemning.

Det hele ble avsluttet med tale for dagen av John G. Bernander, født og oppvokst i Brooklyn men nå bosatt i Norge.
Under talen kom jeg i snakk med en norskamerikaner som spurte hvem John G. Bernander var og jeg forklarte ham dette. Han hadde emigrert i 1962 fra Lofoten og hadde også bodd 2 år i Stavanger.  Da vi skulle synge "det går et festtog gjennom landet" fikk han dele sangheftet med meg og han sang av hjertets lyst.  Denne sangen måtte han skaffe seg.
Da jeg måtte gå videre og sa takk for laget, sa han: du har "gjort" min 17. mai i år - tusen takk skal du ha, rørende for meg, men kjekt å kunne gjøre noe for andre, spesielt på en slik dag!

Torhild og Tone

brunch på Salty Dog

 

 

Torhild og nyvalgt president i D8, Per Mikalsen

 

                                                                      Solo og Vafler hører til

 

 

 

Før opptoget

Opptoget i Brooklyn

                              John G Bernander holder tale i Leif Eriksson Park

Møte med general sektretæren i FN, Ban Ki-moon

15. mai under mitt opphold i New York, fikk jeg tlf. fra styremedlem i Sons of Norway Leiv Eiriksson Lodge, Tore Nærland, om jeg ville delta på møte med generalsekretæren i FN, Ban Ki-moon som representant for Bike for Peace.  For en ære å bli spurt om dette.

16. mai opprant og ubesvarte anrop viste på min mobil, Tore kunne ikke delta pga sykdom, nå fikk de to representantene fra Karmøy, Thorstein Torbjørnsen og Paal Thorkelsen og jeg bli enige hvordan vi ville legge opp møte. De kom ens ærend fra Washington DC. 

 

Det blåste storm og regnet strømmet ned da vi møttes utenfor FN bygningen.
Vi ble møtt av to norske representanter i FN og ble lost gjennom ganger og sikkerhetssjekk og opp i 38 etg.
Nøyaktig kl. 16.45 ble vi vist inn i møterommet og generalsekretæren hilste på alle før det ble tatt et offisielt bilde.

 

 

Jeg hilste fra Tore Nærland, presidenten i Bike for Peace, som var blitt  syk og ikke kunne delta.  Likeså hilste jeg fra Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister i Norge og President Oslo senteret for Fred.

Det var overraskende å oppleve hvor godt Ban Ki-Moon var orientert om ”Bike for Peace”

Han uttalte også at han var en ”strong support” av Bike for Peace.  Han nevnte bl.a. viktigheten av vennskap og helse i en slik origanisasjon.

Hva kan vi i en liten organisasjon som ”Bike for Peace” gjøre – SPRE BUDSKAPET var generalsekretærens klare og raske svar.

Generalsekretæren ”hadde mye på hjerte” og 20 minutter gikk fort.
En utrolig opplevelse å få lov å oppleve, tusen takk for tilliten, Tore.

På vei ut av FN bygningen ble vi lost gjennom bl.a. gangen hvor det hang bilder av tidligere generalsekretærer i FN

 

 

Jeg fikk i oppgave av Tore Nærland å lage en pressemelding og dette var det som kom inn i Jærbladet: